Nekrolog
Astri Merete Hudtwalcker 1916 – 1991
Astri Merete Hudtwalcker er død, nær 75 år gammel. Det lå ikke i hennes natur å fortelle mye om sin barndom og ungdom – hun var født i København – men det ville være umulig å forstå henne uten å vite litt om denne tiden.
De første leveårene tilbrakte hun alene hos sin far, Poul Damkier, som var teater- og litteraturkritiker i København. Etter noen år kom hun til sin mor og stefar i Oslo, Astrid og Harald Schwenzen [1], som var skuespiller ved Nationaltheatret. Noe vanlig hjemme- og familieliv opplevde hun ikke, og barndommen må ha vært preget av et frodig liv, med dramatikk og omskiftninger. Det var kanskje nettopp gjennom de gleder og sorger denne tiden må ha gitt, at hun utviklet mange av sine sterke egenskaper.
Tidlig i 20-årsalderen møtte hun Carl H. Hudtwalcker, som hun holdt sammen med i et usedvanlig nært forhold i over 50 år, til han gikk bort 23. juni i år (1991). De giftet seg først etter syv år på grunn av alle vanskeligheter og farer andre verdenskrig medførte. De fikk en sønn, John Michael. Familieforholdet var sjeldent godt. Med stort engasjement og kunstnerisk håndlag skapte hun de beste forhold i deres hjem. Hun hadde en nær vennekrets fra barndom og ungdom, men hadde også mange yngre venner og forbindelser til utlandet.
Oslo ble fort for liten for hennes format. Med sitt varme vesen og sin bevegelige, farverike natur var hun like hjemme blant slektninger i Peru og i Mellom-Europas moderne kunstsalonger som i fiskebutikken eller kaféen på Majorstuen.
Hun var interessert i alt som rørte seg i samtiden, og hadde et sjeldent intuitivt blikk for mennesker, kunst og samfunnsspørsmål. Hun var full av overraskelser og humørfylte kommentarer, og kunne nådeløst, men befriende skille vesentlig fra uvesentlig. Hun var velsignet fri for borgerlighet og fraser. Selv når helsen mer og mer sviktet, spesielt etter mannens bortgang, beholdt hun sin bevegelighet, sin varme og nærhet.
Noe av dette vil leve videre etter henne i de som kjente henne.
Arne Enge
Aftenposten, 28.august 1991
[1] Harald Stammann Fries Schwenzen (1895 – 1954), bror av manusforfatter Per Schwenzen og skuespiller Hjalmar Fries, var en norsk skuespiller og filmregissør. På grunn av sin stilling som formann i Skuespillerforbundet ble han arrestert flere ganger under den tyske okkupasjonen. Til slutt ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen hvor han var fange i årene 1944-45.
Som skuespiller opptrådte han på Nationaltheatret og er blant annet kjent for å ha spilt roller som Don Carlos i Schillers stykke ved samme navn og Peer Gynt i Ibsens drama “Peer Gynt”. I 1920 debuterte han som filmskuespiller i Victor Sjöströms filmatisering av Hjalmar Bergmans Mästerman.
I 1922 skrev han manus til og regisserte Knut Hamsuns Pan, en stumfilm som regnes som en klassiker innen genren og som fremdeles vises nasjonalt og internasjonalt. I årene fra 1925 til 1944 spilte han i flere andre, norske filmer, og i 1948 hadde han rollen som den tyske general von Falkenhorst i Kampen om tungtvannet.
www.hudtwalcker.com 2024